Ny forskning: Brukere elsker arbeidsstolen sin – og bruker den til mye mer enn forventet
- 23. oktober 2025
- Lestid: 8 min.
Innholdsfortegnelse
Når arbeidsstolen blir en fast støtte i hverdagen
Hvordan bruker folk egentlig arbeidsstolen sin når den først har kommet hjem? Og hvilke faktorer gjør at den blir en uunnværlig del av hverdagen?
Tre forskere ved VIA University College har undersøkt dette i en ny studie som for første gang gir et samlet bilde av bruk, tilfredshet og utfordringer blant 141 voksne brukere av arbeidsstol i Danmark (s. 3).1
Resultatene er oppløftende og viser at stolen ikke bare oppfyller sitt formål, men ofte utvikler seg til et fleksibelt hjelpemiddel som følger brukeren gjennom hele dagen og støtter mange av hverdagens aktiviteter. Hele 87 % bruker stolen daglig, 97 % bruker den jevnlig, og 84 % er fornøyde eller svært fornøyde med den (s. 4).1
Fra ett formål til mange muligheter
De fleste deltakerne (87 %) hadde fått stolen innvilget til kjøkkenarbeid – noe som gjenspeiler en vanlig praksis i kommunene, der vedtak ofte tar utgangspunkt i én spesifikk aktivitet, i dette tilfellet matlaging (s. 4).1
I praksis stopper bruken imidlertid ikke der. Tre av fire deltakere rapporterte at de bruker stolen til andre aktiviteter enn det opprinnelige formålet. Det gjelder blant annet spising (51 %), klesvask (18 %), hobbyer (18 %), papirarbeid og som mobil støtte i hjemmet (13 %) (s. 4).1
Forskerne omtaler dette som utvidet bruk. Mange oppdaget selv nye situasjoner der stolen kunne være til hjelp – en tydelig gevinst i hverdagen. Samtidig påpeker de at omgivelsene ikke alltid var vurdert for disse ekstra aktivitetene, noe som kan ha bidratt til barrierer i bruken (s. 6).1
Tildelingspraksis og utvidet bruk
Forskerne peker på at det sannsynligvis er en «tradisjon i dansk tildelingspraksis» at arbeidsstolen hovedsakelig innvilges for bruk på kjøkkenet (s. 5).1
Når stolen i praksis brukes i hele hjemmet, kan det oppstå utfordringer hvis andre rom aldri ble vurdert da vedtaket ble gjort.
Denne manglende vurderingen har trolig bidratt til barrierene som 65 % av deltakerne rapporterte. Studien peker derfor på et viktig poeng: Det er positivt at brukerne tar stolen i bruk på flere måter – men for at de skal få fullt utbytte og unngå udekkede behov, må samspillet mellom bruker, hjelpemiddel og omgivelser vurderes i flere aktiviteter (s. 5–6).1
Hva forskningen viser
- 87 % bruker stolen daglig
- 84 % er fornøyde eller svært fornøyde
- 87 % fikk den til kjøkkenarbeid – og 75 % bruker den også til andre formål
- Mest brukte tillegg: spising (51 %), klesvask (18 %), hobbyer (18 %), mobil støtte i hjemmet (13 %)
- 65 % opplevde barrierer – ofte på grunn av utforming av hjemmet eller stolens passform
- 28 % fikk ingen instruksjon ved levering
- Bare 16 % fikk aktivitetstrening hjemme
- Non-use: Kun 2,8 % bruker ikke stolen
- Den lave non-use kan skyldes at stolen brukes i hjemmet og har et utseende som ligner en vanlig kontorstol, noe som reduserer opplevd stigmatisering (s. 6).
Sikkerhet og selvstendighet i hjemmet
Studien understreker at arbeidsstolen kan være en viktig faktor for både sikkerhet og selvstendighet i hjemmet.
Funksjoner som justerbar setehøyde, sentralbrems og et stabilt understell gjør det mulig å utføre daglige aktiviteter trygt og uten å belaste kroppen unødig (s. 1–2).1
Forskerne fremhever at stolen særlig kan hjelpe personer med balanse-, utholdenhets- og mobilitetsutfordringer til å klare flere oppgaver selv. Det gir ikke bare praktiske fordeler, men også en sterkere følelse av kontroll og uavhengighet, samtidig som behovet for hjelp i hjemmet reduseres (s. 6).1
Små justeringer kan gi stort utbytte – men krever bedre opplæring
Selv om tilfredsheten er høy, opplevde 65 % av deltakerne barrierer i bruken av stolen. Dette kunne være manglende plass, terskler, nivåforskjeller, stolens vekt eller bredde, eller at bremsen støtte mot bordet (s. 5).
Et sentralt funn er variasjonen i hvor mye opplæring brukerne fikk ved levering:
- 28 % fikk ingen informasjon
- 5 % fikk stolen tilpasset kroppen
- 34 % fikk veiledning i funksjonene
- Bare 14 % fikk begge deler
- Og bare 16 % fikk aktivitetstrening i hjemmet (s. 5)
Forskerne vurderer dette som en betydelig utfordring i tildelingspraksisen:
«Studien avdekket store mangler knyttet til veiledning og trening, ettersom mer enn en fjerdedel av deltakerne fikk arbeidsstolen uten noen form for instruksjon, tilpasning eller opplæring.»
De understreker at manglende opplæring ikke bare gir en treg start, men også kan føre til uhensiktsmessig og utrygg bruk, særlig blant personer med balanse-, utholdenhets- eller mobilitetsproblemer (s. 6).
Derfor konkluderer de med at aktivitetsbasert trening i relevant miljø er avgjørende, fordi det er den eneste måten å vurdere samspillet mellom person, teknologi, aktivitet og omgivelser (s. 6–7).1
Hvorfor nesten ingen slutter å bruke stolen
Et bemerkelsesverdig funn er at bare 2,8 % av deltakerne ikke lenger bruker stolen sin (s. 4). Dette er betydelig lavere enn for mange andre hjelpemidler, hvor andelen vanligvis er langt høyere.
Forskerne tror den lave ikke-bruken henger sammen med at stolen ligner en vanlig kontorstol og derfor oppleves som mindre stigmatiserende (s. 6). Det gjør den lettere å integrere som en naturlig del av hjemmet.1
En stol som tilpasser seg brukeren
Studien viser også at mange bruker stolen mer over tid – etter hvert som de oppdager nye aktiviteter og justerer den til endrede behov.
Det betyr at arbeidsstolen ikke bare er en kortvarig løsning, men en langsiktig investering i selvstendighet og livskvalitet. Den utvikler seg sammen med brukeren og blir en daglig støtte etter hvert som livssituasjonen endres (s. 4).1
Studiets begrensninger og veien videre
Forskerne gjør oppmerksom på at resultatene bygger på selvrapporterte data, som kan være påvirket av hukommelsesfeil eller sosial ønskverdighet. Utvalget kan også være farget av at fornøyde brukere i større grad ønsket å delta.
Som en tverrsnittsstudie kan den heller ikke fastslå om arbeidsstolen direkte har økt aktivitetsnivået. Forskerne anbefaler derfor at fremtidige studier undersøker effekten av systematisk opplæring og oppfølging i det miljøet der stolen faktisk brukes (s. 7).1
Inspirasjon til praksis
Studien viser at arbeidsstolen i stor grad blir brukt og verdsatt – og ofte langt utover det opprinnelige formålet. Dette tyder på at tildelinger bør vurderes i et bredere hverdagsperspektiv, der flere aktiviteter tenkes inn fra starten.
Når 75 % av brukerne selv utvider bruken, kan én stol potensielt dekke mange behov innenfor samme vedtak. Men hvis barrierer ikke blir avdekket, risikerer brukeren å sitte igjen med uløste behov – og i verste fall måtte søke om nye hjelpemidler.
Forskerne fremhever derfor viktigheten av grundig veiledning, aktivitetstrening og systematisk oppfølging for å sikre at brukerne får utnyttet stolens fulle potensial (s. 5–7).1
Hva dette betyr for VELA
Hos VELA synes vi det er spesielt interessant at brukerne selv finner flere måter å bruke stolen på enn det opprinnelige formålet. For hverdagen må fungere som en helhet – ikke som enkeltstående aktiviteter.
Vi bruker forskningen til å styrke vår rådgivning og støtte fagpersoner i å avdekke barrierer og finne løsninger, slik at brukerne får best mulige forutsetninger for å klare mest mulig selv.
Dermed viser forskningen at en arbeidsstol kan utgjøre forskjellen mellom å klare seg selv – eller å være avhengig av hjelp i hverdagen.